13. april 2008

Til minne om Erling

Erling


Kl. 17 den 25. mars 2008, samlet noen av Erlings venner og familie i fjellet bak Granada i el barranco de Viznar. Der ble hans aske strødd etter opplesning av dikten "A las cinco de la tarde" av Federico García Lorca. Parken står til minne om at Lorca sammen med hundrevis av antifasister ble drept og begravet nær Viznar under borgerkrigen.
Vi laget en liten video av samlingen



----o0o----

LA COGIDA Y LA MUERTE

A las cinco de la tarde.
Eran las cinco en punto de la tarde.
Un niño trajo la blanca sábana
a las cinco de la tarde.
Una espuerta de cal ya prevenida
a las cinco de la tarde.
Lo demás era muerte y sólo muerte
a las cinco de la tarde.
El viento se llevó los algodones
a las cinco de la tarde.
Y el óxido sembró cristal y níquel
a las cinco de la tarde.
Ya luchan la paloma y el leopardo
a las cinco de la tarde.
Y un muslo con un asta desolada
a las cinco de la tarde.
Comenzaron los sones del bordón
a las cinco de la tarde.
Las campanas de arsénico y el humo
a las cinco de la tarde.
En las esquinas grupos de silencio
a las cinco de la tarde.
¡Y el toro, solo corazón arriba!
a las cinco de la tarde.
Cuando el sudor de nieve fue llegando
a las cinco de la tarde,
cuando la plaza se cubrió de yodo
a las cinco de la tarde,
la muerte puso huevos en la herida
a las cinco de la tarde.
A las cinco de la tarde.
A las cinco en punto de la tarde.

Un ataúd con ruedas es la cama
a las cinco de la tarde.
Huesos y flautas suenan en su oído
a las cinco de la tarde.
El toro ya mugía por su frente
a las cinco de la tarde.
El cuarto se irisaba de agonía
a las cinco de la tarde.
A lo lejos ya viene la gangrena
a las cinco de la tarde.
Trompa de lirio por las verdes ingles
a las cinco de la tarde.
Las heridas quemaban como soles
a las cinco de la tarde,
y el gentío rompía las ventanas
a las cinco de la tarde.
A las cinco de la tarde.

¡Ay qué terribles cinco de la tarde!
¡Eran las cinco en todos los relojes!
¡Eran las cinco en sombra de la tarde!

Féderico García Lorca, 1935

----o0o----

STANGING OG DØDEN

Klokken fem om ettermiddagen.
Det var presis klokken fem om ettermiddagen.
En gutt kom med det hvite lakenet
klokken fem om ettermiddagen
En kurv med kalk var forberedt
klokken fem om ettermiddagen.
Ellers var alt død og bare død
klokken fem om ettermiddagen.
Vinden tok tak i tøyet
klokken fem om ettermiddagen.
Og rusten la seg over glass og metall
klokken fem om ettermiddagen.
Nå kjemper duen og leoparden
klokken fem om ettermiddagen.
Og et lår med et ødeleggende horn
klokken fem om ettermiddagen.
Lyden av orkesteret
klokken fem om ettermiddagen.
Bjeller av arsenikk og røyk
klokken fem om ettermiddagen.
I hjørnene, grupper av stillhet
klokken fem om ettermiddagen.
Og oksen med hjertet utenpå kroppen!
klokken fem om ettermiddagen.
Når kaldsvetten kom
klokken fem om ettermiddagen,
når arenaen ble dekket av jod
klokken fem om ettermiddagen,
la døden egg i såret
klokken fem om ettermiddagen.
Klokken fem om ettermiddagen.
Presis klokken fem om ettermiddagen.

Sengen er en kiste med hjul
klokken fem om ettermiddagen.
Ben og fløyter lyder i hans øre
klokken fem om ettermiddagen.
Oksen brølte ham i ansiktet
klokken fem om ettermiddagen.
Rommet ble sløret av dødskamp
klokken fem om ettermiddagen.
I det fjerne kommer nå koldbrannen
klokken fem om ettermiddagen.
Lilje-krater i den ferske lysken
klokken fem om ettermiddagen.
Sårene brant som solen
klokken fem om ettermiddagen,
og folket knuste vinduene
klokken fem om ettermiddagen.
Klokken fem om ettermiddagen.

Forferdelige fem om ettermiddagen!
Alle klokker viste fem!
Det var klokken fem i ettermiddagens skygge!

Federico Garcia Lorca, 1935

Til norsk ved Kim Helsvig

17. april 2007

Å 'krefte' miljøtrusselen

Idag er 12 april 2007. Det finnes ingenting nytt i under solen ... men alt er likevel splitter nytt. Forrige kvelden sjekket jeg ut nye ting på Utube, og jeg kom over en video som ver helt viet til å Avkrefte mennskelig medvirkning til klimaendringer (nå fjernet fra U Tube). Jeg ble provosert. Gjennom de siste 50 år, har jeg vært en overbevist miljøforkjemper.

---------o0o---------

1957 så startskuddet for IGY, the Internasjonal Geofysisk År. Min far var Fullbright stipendiat ve universitetet i Wellington NZ i 1958, med penger fra IGY. Jeg kan bevitne at biologene, botanikere, havforskere, og metrologer allerede snakket ivrig om menneskeskapt klimaendring i 1958 . CO2 skremslet, freon/ozon skremselet, gulfstrøms spøkelset, var alle sammen allerede trygt plassert på den vitenskapelige agendaen. Og det er 50 år siden.
Jeg hater det når politikere bedyrer at de ikke viste om klimatrusselen før nylig.

---------o0o---------

Ingen kan være overrasket at det alltid finnes en ivrig avkrefter/fornekter på banen hvor enn viktig saken er eller hvor enn entydige bevisene er. Noen av Historens store helter var avkreftere/fornektere. For noen av fornekterne er det bevisene og saken som står sentralt, men for de fleste er det fornektelsen selv som er viktigst.
I femti år har jeg vært overbevist om at når enn en ide har blitt den hegemoniske sannhet alle godtar blindt: (f.eks. at bly var nødvendig i bensin, at kolestrol er giftig, at å beskytte naturen vil koste oss arbeidsplasser, eller hva enn ...) er tiden inne til å stille spørsmål ved denne sannhet. Dermed møter jeg meg selv i døra ... den troende som etter 50 års sisyfos-kamp, endelig opplever at verden begynner å lytte ... møter skeptikeren som som stiller seg tvilende til de etablerte sannhetene .... hvem sin vurdering skal jeg lytte til - meg selv ... eller meg selv?
*s*

16. april 2007

Nå er vi i gang!

Meglitsch bloggen nå også på norsk ...