Idag er 12 april 2007. Det finnes ingenting nytt i under solen ... men alt er likevel splitter nytt. Forrige kvelden sjekket jeg ut nye ting på Utube, og jeg kom over en video som ver helt viet til å Avkrefte mennskelig medvirkning til klimaendringer (nå fjernet fra U Tube). Jeg ble provosert. Gjennom de siste 50 år, har jeg vært en overbevist miljøforkjemper.
---------o0o---------
1957 så startskuddet for IGY, the Internasjonal Geofysisk År. Min far var Fullbright stipendiat ve universitetet i Wellington NZ i 1958, med penger fra IGY. Jeg kan bevitne at biologene, botanikere, havforskere, og metrologer allerede snakket ivrig om menneskeskapt klimaendring i 1958 . CO2 skremslet, freon/ozon skremselet, gulfstrøms spøkelset, var alle sammen allerede trygt plassert på den vitenskapelige agendaen. Og det er 50 år siden.
Jeg hater det når politikere bedyrer at de ikke viste om klimatrusselen før nylig.
---------o0o---------
Ingen kan være overrasket at det alltid finnes en ivrig avkrefter/fornekter på banen hvor enn viktig saken er eller hvor enn entydige bevisene er. Noen av Historens store helter var avkreftere/fornektere. For noen av fornekterne er det bevisene og saken som står sentralt, men for de fleste er det fornektelsen selv som er viktigst.
I femti år har jeg vært overbevist om at når enn en ide har blitt den hegemoniske sannhet alle godtar blindt: (f.eks. at bly var nødvendig i bensin, at kolestrol er giftig, at å beskytte naturen vil koste oss arbeidsplasser, eller hva enn ...) er tiden inne til å stille spørsmål ved denne sannhet. Dermed møter jeg meg selv i døra ... den troende som etter 50 års sisyfos-kamp, endelig opplever at verden begynner å lytte ... møter skeptikeren som som stiller seg tvilende til de etablerte sannhetene .... hvem sin vurdering skal jeg lytte til - meg selv ... eller meg selv?
*s*
